Burde vi begynne å stresse nå....?

...Eller er det helt greit å ta det med ro enda, siden verden går litt sakte om dagen?

Livet handler for det meste om å drikke vann, bade, bade, bade. Og tisse litt i grusen. I allefall for vår 2 åring som har fått seg ny fritidsgesjeft; Drikke fra hageslangen, og tisse i grusen. Drikke litt mer, og presse ut en dråpe til. Det han forøvrig ikke forstår helt er at her hjemme sier vi "ikke tiss i vannet i bassenget ditt, du må tisse på grusen." Så kommer vi på stranden, der sier vi "ikke tiss i sanden, tiss i vannet!!" Er det rart man glemmer seg og skvetter litt her og der????

Ellers sliter vi med å sove, siden soverommet er det varmeste rommet i hele huset...

I morgen skal vi forøvrig opp og "prøvespise" den store dagens middag. Med andre ord en aldri så liten general- prøve også for vår gode, snille og populære lærerstudent-barnevakt-ansatt-i-ColorLine-Mariel . Hun skal legge begge barna -for første gang alene med også lillesøster Ronja. Det er jo greit å ha vært innom før hun skal overta dem begge på bryllupsdagen vår;)

Fortvil ikke Mariel, du er en fantastisk barnevakt, så dette er blåbær for deg! Linus vet allerede at du kommer, og gleder seg til det!

Fångad av en stormvind!

Så fikk altså bruden rett - hun ble per sms om mottatt mail beordret om å ta bussen kl 11.50 lørdag 13.Juni, den skulle hun ta til jernbanen. I sekken skulle hun ha rollerblades, dykkersertifikat, sertifikat, hodelykt, badetøy, pensko og pentøy, sminke/toalettsaker, skift til dagen derpå. Telt og sovepose skulle ordnes.....

Nervøs som en 8 åring på sin aller første busstur satt hun heeelt ute på tuppen av setet, med den store ryggsekken fremdeles på ryggen, og speidet etter sitt eget utdrikningslag da hun ankom jernbanen. Hvorfor så nervøs? Mest fordi da hun tok dykkerlappen i Thailand for 4 år siden trodde hun skulle ende sine dager på 10 meters dyp under en øvelse, og derfor ikke har fått disse traumene helt ute av sitt hode-livredd for å måtte face redselen.

Men det var ikke mye å grue seg for. Da hun hadde fått servert øl nr 2 på Tollerodden, skjønte hun at hun kunne puste lettet ut. Rollerblades var neste utfordring. Langs hele den nye indre havn gikk ferden på hjul for Aina. Litt øvelse i forkant ville gjort seg, men hun har jo tross alt hatt dem på bena før, så det gikk ikke så aller verst, så lenge hun slapp å snu og å stoppe;) ;) ;) En liten oppvisning sammen med gutta i skateparken hadde hun, og fikk med seg et par blåmerker og et skrubbsår på veien;)

Svett og sliten og glad ble hun videre sendt på SPA!! Det var ikke direkte vondt, og et herlig avbrekk i en ellers stresset hverdag!! TAKK!

Busstur til Stavern ble det så. Jentene hadde sørget for regelmessig inntak av fast føde, i form av hjemmestekte,- og smurte baguetter til alle;) LURT! Ved Rimi i Stavern fikk den kommende brud bind for øynene og gikk derfra, vel og merke med følge, til "Impen".

Sprudlevann, melon og jordbær ble servert alle mann, og bruden

ble plassert i innspillingsrommet med headsett og mic, samt en sang som sto bak -frem på stativet foran henne. Hun rakk å snu det, og hennes bror spør "er du klar?", og startet musikken tvert - her var det bare å kaste seg med!! Hvilken sang ble det? Nettopp. Carolas "Fångad av en stormvind!" Du verden så moro!!

CD'en ble selvsagt spilt et utall ganger resten av kvelden!

Fra Impen gikk turen i bil , med bind for øynene, til Kjellfrids hus i Larvik.

Reker, hvitvin, pottis, sing star, dans, fjås og "gave - gjette-lek" der bruden skulle gjette hvem hun fikk hvilken gave av. Dere er knalle -tusen takk igjen!

Kvelden ble avsluttet til forskjellige tidspunkt - noen måtte hjem til familien, noen fikk migrene, noen ble fulle, noen ble sittende og prate. De siste (deriblant bruden) la seg rundt kl 03, og klarte ikke slutte å prate etter å ha lagt seg heller.

Dagen etter bar det hjem til samboer, sønn og datter. Litt skrotten i kroppen, men vel verdt det - søvnen fikk jeg tatt igjen takket være en fantastisk samboer;)

TUSEN MILLIONER TAKK FOR EN HERLIG DAG, JENTER!!

Så skal bruden drikkes ut!

Så bærer det avgårde til utdrikkningslag for bruden!

Aina fikk en sms om å lese mailen siin i dag tidlig. Der var det en mail fra Katrine, forloveren, som fortalte at hun måtte ta bussen som gikk til jernbanen klokken 12.

Det var en lang liste over det hun skulle ha med seg! Dykkerlappen, Rolerblades, "lappen" og noen andre ting! Hun gikk rundt seg selv noen timer, spekulerte på hva som skulle skje,  men kom seg avgårde!

Siden har jeg ikke hørt noe annet enn at alt står bra til, og at Aina blir levert trygt imorgen formiddag!

Som gressenkemann, har vi klart oss relativt bra. Fantastisk vær gjorde at vi stort sett har vært ute og leika på verandaen, også en tur til Norbyen, men jeg glemte selvsagt lommeboka. Så ble ikke helt den store handlinga!

70 dager igjen, blir bra!

En liten praktisk opplysning:

Vi har forandret innstillingene her, så nå er det fritt frem til alle å skrive en kommentar, eller et spørsmål, eller hva dere måtte ha behov for å ytre, så lenge det handler om bryllupet og slikt da;) ;) ;)

Da er brudgommen snart klar for avspark!

Han hadde like mye flaks som sin kommende brud,- han tok turen til FruLarsen sammen med en søvnig Ronja og et gira kone- emne, prøvde en dress og likte den tvert!

Ikke bare likte han den, men både Aina,Kjellfrid og Fru Larsen falt for akkurat denne dressen inntil kjolen da Aina var der for noen uker siden.

Da var jo saken biff, og både kjole og dress er i boks!

Herremann i dress.

TRYKKET ØKER,- NOE ER I GJÆRE!!

Bruden har en underfundig følelse av at venninnene hennes, OG hennes kommende mann driver hemmelighetskremmerier,de har mystiske samtaler på telefonen mens bruden legger barna!! Begynner det å bli utrygg grunn for henne nå???

Hvorfor er de ellers så fryktelig interessert i vite hvorvidt Ronja tar flaske, om hun spiser grøt, om jeg har morsmelk i fryseren og om hun tar erstatning? Luringer! Vel, litt moro er det jo, at kanskje mange rundt meg (bruden) vet noe som jeg ikke vet, men som etter all sannsynlighet vil bli en hyggelig overraskelse, får vi i allefall håpe! Det er jo en kjensgjerning at det ikke er lenge til sommerferien, og alle vet jo at det er mange som forsvinner da, så....tiden renner jo ut!

Ventemodus!

Vi venter spent på tilbakemeldinger fra dere der ute, men har allerede fått mange bekreftelser på at både den ene og den andre vil komme og feire med oss! Herlig!


Skjønt, fristen er jo ikke før om halvannen måned, så vi skal ikke mase altså!


Vi har senket skuldrene littegranne, og brukt tiden til dugnad i heimen!


Venner og familie var så elskverdige å bidra på hver sin måte på lørdag, vi fikk både skrapet og malt nesten to yttervegger, revet murer, gravd ut til blomsterbed, kastet gammelt skrot, ryddet på gårdsplassen, hentet ny grus, kjøpte og skrudde samme nye utemøbler, ja, selv en ny grill for anledningen skaffet vi - for ingen duger uten mat og drikke, så DET sørget vi for! Aina bakte boller mens hun ventet på barnevakt mormor, og Linus lekte hos Alma inntil barnevakt Mariel tok ham med på 3 - hjul sykkeltur og kjøpte is!






Vi toppet det hele med en grillaften, der nærmere en halv gris fikk svi seg. Godt øl og humør gjorde virkelig dagen verdt strevet!




Nå skinner huset og er klart for bryllup!!


TUSEN TAKK TIL DE INVOLVERTE!